Hårfarge for enhver pris.

Det finnes mange farlige, syntetiske stoffer i vanlig hårfarge. Noen opplever svie i huden, andre får allergiske reaksjoner. De fleste plages av irriterende lukt. I mange år har det kommet advarsler fra forskjellige hold om at vanlig hårfarge kan inneholde kreftfremkallende stoffer.

Et meget godt alternativ er naturlig hårfarge som kun består av ufarlige planter, helt uten andre tilsetningsstoffer. LOGONA tilbyr t.o.m. økologisk plantehårfarge, d.v.s. plantene kommer fra økologisk dyrking der ingen sprøytemidler, kunstgjødsel eller andre giftstoffer brukes.

Det hele begynte i 1888 da den tyske kjemikeren Erdmann patenterte det syntetiske oksydasjons-stoffet PDA (ParaPhenylen-diamin) som fargestoff til hår og fell. Allerede ved begynnelsen av dette århundre medførte PDA alvorlige astmaanfall hos pelsfargerne. En rekke undersøkelser viser at alle oksydasjonsfarger kan øke risikoen for kreft. Eksempler på oksydasjonsfarger som brukes i dag er PDA, Resorcin, Pyrogallol, Toluylendiamin (TDA), Alpha-Naphtol og Hydrochinon. TDA har entydig vist seg å være allergi- og kreftfremkallende og mutagent. TDA opptas lett gjennom huden, 1-4 dager etter anvendelsen kan stoffet påvises i urinen. Produsentene påberoper seg at disse stoffene er tillatt i visse mengder og sammenlikner bruk av syntetisk hårfarge med røyking: "Alle vet at røyking er helseskadelig, men det røykes allikevel. Det samme er det med syntetisk hårfarge." (Sitat fra produktsjefen hos Guhl, ref. Øko Test magasin, Tyskland). Heller ikke mildere hårfarge, såkalt glansvask, er et alternativ. De fleste inneholder, i tillegg til oksydasjons-stoffene, en rekke andre kjemikalier.

Iflg. industrien forblir alle disse kjemikaliene på håret og er derfor, iflg. industrien, ufarlige. Kritiske undersøkelser viser derimot at disse kjemikaliene trenger dypt inn i huden. En tysk undersøkelse (Verband Deutscher Rentenv-ersicherungs-träger) viser at kvinnelige frisører har tre ganger hyppigere kreft enn andre yrkesaktive kvinner. Amerikanske forskere har funnet ut at kvinner som benytter syntetisk hårfarge har fem ganger oftere brystkreft enn kvinner som ikke bruker slik hårfarge. Av hundre kvinnelige kreftpasienter som gikk til samme legepraksis i New York, brukte 87 syntetiske hårfarger i mer enn 5 år. Det finnes også forskere som ser en sammenheng mellom anvendelse av syntetiske hårfarger og misdannede barn hos kvinnelige frisører.

En kort sjekk på det norske markedet i februar 96, ga et skremmende resultat. I en dagligvareforretning i Ski tilbys 2 forskjellige hårfarger, Casting fra L’Oreal og Wella. Begge var merket med "uten ammoniakk" for å berolige forbrukeren. Ammoniakk er et meget giftig stoff og det er bra at det er fjernet. Men å tro at problemet med giftstoffer i hårfarger dermed er løst, er en stor og alvorlig feiltagelse. Hos L’Oreal manglet enhver opplysning om innholdsstoffene. På bruksanvisningen i pakken fant vi derimot et telefonnummer vi kunne ringe for å få flere opplysninger. Men dessverre var ikke produktsjefen tilstede og hans sekretær kunne heller ikke hjelpe oss, hun mente t.o.m. at vi ikke ville ha noen nytte av disse kjemiske navnene, fordi vi ikke ville klare å tyde de. Hun foreslo at hun skulle ringe tilbake, helst samme dag, etter at hun selv hadde innhentet informasjon om innholdsstoffene. Det må da være noen hos L’Oreal som vet hva som er i produktene? Eller har man kanskje ikke krav på å vite det? Hun ringte ikke tilbake

Wella opplyser følgende innholdsstoffer på esken: Alpha Naphtol (skader nyrene, opptas lett gjennom huden, irriterende, allergifremkallende), Hydrogenperoksyd (irriterende, etsende), Diaminotoluen/Toluylendiamin (kreftfremkallende, irriterende, medfører leverskade, danner giftige gasser ved oppvarming).

Selvfølgelig var vi spente på hva slags hårfarge de profesjonelle frisørene brukte. Arbeidstilsynet har vel ilagt frisørene så strenge bestemmelser at de neppe ville bruke kreftfremkallene stoffer i sitt daglige arbeid, trodde vi i vår naivitet. Den unge, kvinnelige frisøren forsikret oss at hårfargene var blitt milde og skånsomme og at den forferdelige ammoniakken var fjernet fra produktene. Hun viste oss "Majirel" fra L’Oreal som, helt riktig, manglet enhver informasjon om innholdsstoffene. Det andre produktet, "Deco Color" fra Redken Laboratories som hun viste fram, hadde en liste med innholdsstoffer: Phenylendiamin (kreftfremkallende, allergifremkallende, giftig, blodgift, skader lever og nyrene, kjent som et meget allergifremkallende stoff hos frisører), Resorcinol (irriterende, forandrer blodfargestoffet, giftig, mistenkt for å være kreftfremkallende), Toluylendamin/Diaminotoluen (se ovenfor). Det som står i parentes oppgis ikke av produsentene, men er funnet i oppslagsverk.

Iflg. "Generell forskrift for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk- og toalettpreparater" som er fastsatt av Sosial- og helsededepartementet 18. oktober 1994 med hjemmel i Lov 19 mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler mv. § 2, jm EØS-avtalens vedlegg II, kap. XVI (Rådsdir. nr. 76/768/EØF), er følgende stoffer forbudt i Norge: diamintoluen, phenylendiamin, diaminobenzen.

DET SELGES HÅRFARGE I NORGE MED INNHOLDSSTOFFER SOM ER FORBUDT.

De innholdsstoffene som er nevnt her, omhandler kun den fargegivende substansen og er dessverre kun en del av produktets komplette sammensetning. Ingen har noen gang undersøkt hvilken kombinasjonsvirkning alle disse mer eller mindre giftige kjemikaliene har. Og dermed finnes det heller ingen oversikt over hvilke farer både vanlige forbrukere og profesjonelle frisører utsetter seg for. De skadevirkningene som er nevnt burde være en kraftig advarsel.

Skadelige stoffer er rimelige i innkjøp, men prisen for syntetisk hårfarging med de mulige skadevirkningene vi har funnet fram til, kan likevel bli høy. Ikke for produsenten, men for frisøren og kunden i form av sykdommmer som er vanskelig å spore tilbake til den som egentlig skulle ha ansvaret: produsenten.

Kilder: Römpp Chemielexikon, Kjemiska Risker AFS 1993:9, MAK- und BAT-Werte-Liste 1993, Norsk stoffliste, 1990, Öko-Test Ratgeber Kosmetik, Band 3, Öko-Test Magazin Nov. 1990, Öko-Test Sonderheft Kosmetik Nr. 12 1993/94, Generell forskrift for produksjon, import og frambud mm. av kosmetikk- og toalettpreparater av 18. oktober 1994.

Her kan se produktkatalogen som en pdf-fil.
Du kan skrive ut hele eller deler av katologen.

Klikk her for å komme til produktkatalogen.